0

Dramatisk beiteslipp

  • Publisert 19.06.2015 kl. 01:24. Ligger i kategorien: Hest



Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg har skrevet på dette innlegget minst 5 ganger nå. Det var først ment for å dele opplevelsen av beiteslippet, men nå har det skjedd nye hendelser på rekke og rad som gjør at alt har forandret seg. Vi reiste på mandag med lykkesus i magen, solen skinte, Astro oppførte seg som en drøm å gikk rett på hengeren. Han var så tilfreds da vi kom frem - det var så godt og koselig å komme til gamle stallen, Stall Granvold.


 

Kjære "lille" gutten min.(Astro) Det er ikke uten grunn at jeg elsker denne hesten. Han er så rolig, stødig og snill. En sikkelig koseklump som tar livet med ro og harmoni. For han er det mat og kos som gjelder. Det er det som er selve livet.   

Han er en klok mann med egen meninger, likevel er det sjelden han jasser opp ting og situasjoner.

Hvorfor skriver jeg alt dette lurer du kanskje?  - jeg kommer til det lengre ned.



Husk at jeg er hos han og sammen med han hver dag - gjerne flere timer i døgnet. Vi trener sammen, vi er sammen, vi prater sammen, vi jobber sammen, vi er venner og samarbeidspartnere. Og skulle det skje han noe, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Han er min hjertesten.

En gang hvert år får han dra på sommerferie. Det er på denne tiden han får gå å "bare" være Hest - Astro's høydepunkt for å si det sånn. En gang i året på sommerstid reiser han på det vi kaller sommerbeite sammen med andre hester for å slappe av og bare kose seg.  På tirsdag var det såkalte beiteslippet for han og en annen hest. De skulle settes sammen med to andre hester som sto der fra før - Ei hoppe og en vallak. Normalt er det anbefalt å slippe alle hestene likt, men av ulike grunner har ikke det vært mulig denne gangen.

Jeg ble fortalt at denne hoppen og vallaken hadde rukket å bli veldig knyttet, og at han(vallaken) på død og liv ikke vil dele hun(hoppa) med noen av de andre. Vi hadde derfor laget en slagplan på hvordan vi best mulig skulle gjøre det - for alles sikkerhet. Jeg har aldri i mitt liv sett hester "sloss" før, og jeg må ærlig innrømme at jeg trodde det var en liten overdrivelse. Hvis ikke det var tilfellet, så trodde jeg i det minste at Astro, kanskje skulle være med å balansere og roe ned konflikten. Men SÅ rolig ble den ikke.....

Astro, vil jo helst bare kose seg med gresset...


 Cent, er glad for at Astro er der. De holder sammen og hjelper hverandre.



Vallaken og hoppa.  Vallaken er ildsint på Astro og Cent. Her løper han å passer på hoppa "si" som om han var en hingst.


 

Vi stiller de alle fire i hver sin kant med god avstand og slipper dem likt på signalet  "klart". Astro, stuuper rett ned i gresset! hehehe Han bryr seg ikke om annet enn gress og får ikke med seg hva som skjer..  Ferie tenker han og aner fred og ingen fare. Det har jo ikke vært sånn her tidligere. Mens de andre går i tåttene på hverandre og begynner å jage... Det tok litt tid, men tilslutt oppfatter Astro, at det er noe som skjer...

Med to hester å tenke på klarer ikke Vallaken å ta de begge. Han må jage en og en. Dessverre er det nå Astro som får gjennomgå. :(:(:(

Astro, løper raskt og forsvarer seg med spark. Vallaken biter han - flere steder og tar tak i halen hans. Instinktivt kjenner jeg at jeg heier på Astro. "ta han". Men det blir helt feil. Jeg vil ikke at noen skal skade seg.

Jakten og kampen roer seg etterhvert ned. Det er varmt og de blir slitene alle sammen. Men det tar ikke lange tiden før det er på'n igjen. Vi tenker at det er lurt at de finner ut av ting nå, mens vi er der. Rang, posisjon og alt. Selv om jeg personlig syntes det var forferdelig å stå og se på. Jeg har da aldri sett noen "TA" hesten min før. Jeg kan love deg at det ikke er en god følelse.

Situasjonen roet seg ned etter hvert... Og vi håpet at det værste var over. Vi måtte jo hjem engang alle sammen. Men jeg må innrømme at jeg ikke sov godt den natten.

Astro og Cent, holder seg unna de to andre. De er jo ikke interessert i hoppa.. De vil bare kose seg på ferie de.


 

SÅ FEIL kunne vi ta. Mens jeg var på møte med jobben i går kveld, ringer telefonen. Det er ei av jentene som har hestene sine der oppe, sammen med Astro. Jeg tenker at jeg må ta den siden, evt ringe opp igjen når møtet var over. Men hun ringer og ringer og ringer og ringer - jeg skjønner at noe er galt. "there has been an accident..." sies det i røret.

Magen, suget, nervøsiteten. jeg vet ikke.. Jeg så bare bilde av Astro forann meg.

"Astro, is okay. Its Cent.."

Det hadde skjedd en ulykke med Cent involvert.  Han ble hentet og fraktet hjem. Det var ikke sjangs i havet at jeg lot Astro være igjen med de to andre. Hvis Cent dro, så måtte Astro dra også. Det var den eneste beskyttelsen han hadde - at de var to. Jeg tror det hadde kunne fått fatale konsekvenser hvis ikke. Astro har fått flere bitemerker og sår. Han er øm i halen. Heldigvis bærer han ikke så alt for store psykiske preg. Han virker fortsatt rolig, og er mest opptatt av mat. Raringen.

 

Jeg håpet sånn på at de alle fire skulle bli venner,  selv om jeg fryktet det ikke kom til å skje. Jeg håpet bare inderlig, inderlig at Vallaken kom til å roe seg, så de hvertfall kunne leve i to grupperinger side om side de neste to ukene. I fred og harmoni.

Det  var folk der oppe å sjekket de flere ganger i går. Vi måtte det, så det ikke skjedde noe alvorlig uten at det fort ble tatt hånd om. Desverre oppstod denne ulykken likevel som har gjort at Cent, Astro og til å med de to andre ble tatt med hjem igjen. Det er forferdelig trist. Jeg har ikke fått full oppdatering på helsetilstanden til den skadde hesten, men jeg skjønte det som at de er glad han er i livet. De hadde fryktet at han måtte bli avlivet på stedet. Nå er han iaf tilbake på stallen og får den pleien han trenger. Krysser fingrene for at han har det relativt bra (etter forholdene) </3

Astro har som sagt fått litt julig, med en del bitemerker. Noe fra første dagen og noen nye etter det. Det var vondt å ikke kunne kaste seg i en bil eller noe å komme på stedet når jeg  i går kveld fikk telefonen.

I natt har jeg nesten ikke sovet NOEN ting. Jeg har såvidt fått i meg mat igjennom dagen. Hodet mitt har kværnet og tenkt. Jeg har trukket i alle mulige tråder og benyttet meg av alle kontakter jeg har eller har blitt tipset om. Jeg har vært lei meg, sint, frustrert, så stresset at jeg ikke har fåt puste, jeg har gråtet og følt meg hjelpesløs. Heldigvis kryr også hestemiljøet av hjelpsomme sjeler ♥

Takket være snille mennesker, og spesielt min far - som stiller opp når jeg(Vi) trenger det mest, så har Astro i natt/ og i dag blitt tatt hånd om mens jeg ikke har fått vært til stede, og sist men ikke minst hjulpet oss så vi har fått flytte til et nytt sommebeite.  Det var ganske kritisk at vi fikk flyttet i dag, da jeg skal sitte på fly og reise om bare noen timer.

 

Vi klarte det! Nå står han her med 3 andre hester. Jeg krysser fingrene for at dette er stedet for oss i år, og at "lille" tassen min endelig kan slappe av å kose seg som først tenkt. Ikke minst at jeg også nå kan senke skuldrene mine og føle meg trygg på at han har det bra.

 

Nå skal jeg til Stockholm om ikke så lenge.. kofferten er fortsatt ikke ferdig pakket, og håret vått. Jeg er stup trøtt etter 2 netter med forferdelig søvn. Så her er det bare å hente ut siste snev av energi som finnes.. Hvis det finnes noe?




 IGJEN Tusen Takk til de som har stilt opp for oss ♥ Jeg håper en dag å kunne gjengjelde samme støtte og betydningen det har hatt.

 



Skriv en kommentar


alouise

"Change doesn't come unless you push yourself.."

Bloggdesign

Designmalen er designet og kodet av KvDesign
hits