0

Throwback: En måned siden

  • Publisert 14.02.2016 kl. 19:02. Ligger i kategorien: Hest

Mens alle andre er ute å feirer valentines eller morsdag, så er det en liten sak til som har opptatt tankene mine i dag. I dag er det akkurat en mnd siden Astro dro fra meg.

Det er rart å tenke på at tiden allerede har gått så fort. Alle dagene uten han har vært så rart. Det har kjentes ut som at jeg har måtte lære meg å leve på nytt. På en ny måte. Det har jeg nesten også...

Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på han.

Disse bildene er fra siste rideøkten våres sammen. Dagen før han dro. 


                                                                                                                                                       foto tatt av Andrea Ludvigsen

Reserhesten :D

Det var en nydelig vinterdag, med masse hvit snø og solen skinte. Alt var perfekt, uten om at jeg viste at dette var siste gang vi red sammen.

Jeg håper han har det bra der han er i dag. Jeg savner han. </3

 

Og siden det er valetines day i dag og morsdag, så håper jeg du tilbringer tiden med noen du er glad i. Pass på tiden dere har sammen. Den er uerstattelig.

4

Det siste bildet

  • Publisert 25.01.2016 kl. 14:54. Ligger i kategorien: Hest

Hei, igjen.

 

Jeg har rett å slett ikke klart å skrive noe her i det siste. Jeg har ikke følt meg helt som meg selv.

For akkurat litt over en uke siden forandret livet mitt seg. 

Jeg hadde grått meg i søvn i 14 netter. Like lenge siden som dagen jeg fikk vite den endelige datoen. Jeg tror aldri jeg har kjent på en så bunnløs sorg.



Søndag for en uke siden reiste Astro fra meg - min støtte, trygghet og klippe. Jeg klarte ikke se for meg hvordan hverdagen uten han skulle bli, utenom fullstendig tomhet og "meningsløshet".

 Jeg har hatt god tid til å forberede meg på det. Forberedt hjelper ikke! Vondt har det gjort uansett!  VONDT!



Jeg la meg opp strategier, "planer" for hvordan jeg skulle komme meg.  Hvordan jeg skulle fylle tomrommet.

 Men sannheten er at jeg denne uken ikke har gjort en "DRITT". Jeg har ikke hatt noe energi, lyst eller ork. Har egentlig bare gravet meg reir hjemme og" rømt meg bort" med serier.

Jeg får ikke gjort noe annet enn å ta en dag omgangen. Det kjennes ut som livet mitt står på pause.  Jeg savner han sååå fææælt.

 

#sistebilde

0

Mitt livs vanskeligste valg..

  • Publisert 28.11.2015 kl. 12:09. Ligger i kategorien: Hest



Jeg har siden jeg var liten alltid vært en hestejente. Drømmen og ønsket om egen hest har alltid vært STOR.

Jeg husker fra jeg var liten at jeg lagde min egen "hest".  Den bestod av badekarskanten på badet. haha.. For det var den eneste kanten i huset som var stor nok og stødig nok til at jeg kunne sitte på den med bena på begge sider slik som man gjør på en ordentlig hest. Jeg lagde til å med min egen "sal" som bestod av et håndkle som shabrak, og noe over der som sal (husker ikke hva)  også festet jeg en "voksensaks" på hver side med teip, slik at hullet det er ment å ha fingrene inni, skulle ha den samme effekten som det festet til stigbøylene har på en ordentlig sal - slik at du kan forlenge de, korte de opp, eller snurpe stigbøylene opp så de ikke henger og slenger.  Til stigbøyleremmer brukte jeg beltene mine som har like hull og en "spenne" slik som stigbøylene har i virkeligheten. Jeg hadde jo ingen stigbøyler så jeg satte bare foten inn i løkka som beltet lagde.   "hoopla!!" Her kom jeg og hesten min...

Det hele startet vel fra barnehagealder Og moren min har mye av skylden. Jeg husker hun og jeg pleide å gå tur for å hilse på hestene i nærområdene der vi bodde. Vi gjorde det, som jeg i dag vet at man egentlig ikke skal, å matet hestene med epler og sukkerbiter. Dette var jo kjempe stas! Hesten kom gledelig bort for litt godbiter og munnen skumma og gomla mens de tygde epler. Dette er så gode minner og hele opplevelsen assosieres med glede og lykke.

Da jeg var 6 år var jeg så heldig at moren min tok meg med til Sørum Fritidsgård på runderidning. Der får man sitte på hesten mens noen leier den. Dette falt fort i smak, og jeg fant raskt min favoritthest.

Jeg var så heldig å gå på skole og delvis vokse opp på en plass som hadde kort vei til nærmeste stall og rideskole, Etterhvert som jeg føltet at jeg var klar for mer spenning enn det runderidningen kunne by på, var moren min rask til å få meg påmeldt på stellekurs. Jeg husker at jeg egentlig var for "ung" enn den nedre aldersgrensen, men siden stallmesteren på rideskolen var vår nærmeste nabo og jeg hadde ridd "ganske lenge" på runderidning, så fikk jeg lov å starte på stellekurset. Herfra gikk det bare en vei..  Jeg fortsatte i rideskolen til jeg ble 12år. Jeg hadde faste hester på "for" som vi møkket for på fastedager og laget fòr til. Møkking i seg selv var stas!

Jeg kunne rett å slett ikke få nok av hest, så Jeg "tvang" med meg familiemedlemmer på rideferier i sommerferiene også!

Etterhvert som jeg ble eldre, åpenbart fikk øyne for andre interesser og, at opplegget i rideskolen ikke holdt nivået oppe, så dabbet etterhvert interessen litt av. Jeg kan vel også legge til at miljøet i stallen kanskje ikke var det beste på denne tiden også. Jeg var litt lei.

Det skulle ta hele 6 år før jeg kom tilbake til "hestelivet" for fult. Jeg tok like så greit et år på Hardanger folkehøgskule med hestelinje da jeg var 18år  - Ett av mine beste år!

Siden har jeg vært heste-vaska aka hjernevaska og hestefrelst til den dag i dag.

Astro og meg på Holmgård I 2010


 


 Gleden var derfor STOR da jeg en juli-dag i 2012 fikk gleden av å ta over hesten min, Astro Saint, som jeg også hadde vært forrytter på i noen år fra før. Det var ingen tilfeldighet at jeg ble "eier" for akkurat han. Jeg var egentlig i en situasjon som skulle tilsi at jeg ikke burde ha en hest, men jeg kunne ikke miste han ut av livet mitt. Den kjemien jeg har med Astro, opplever jeg som unik. Jeg har vært med maaaaaange hester i mitt liv, og jeg har aldri hatt den kontakten med en annen hest før. Derfor har jeg ofret og "kjempet" mye for å få beholde han i livet mitt. Ikke minst økonomisk. Jeg har utsatt studier, byttet til å med jobb for å ha råd til å ha han, jeg solgte bilen min, flyttet stallplass,  jeg har ikke vært hos tannlegen fordi han får "tannlege-timene"  bare for nevne noe.  Normale mennesker ville vel kalle dette galskap, utrolig uklokt og har kanskje ikke forståelse for mine valg. Det er bare at jeg elsker denne hesten over alt på denne jord, og jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag uten han. Mentalt, fysisk og psykisk.  Jeg føler at alle disse valgene beviser hvor mye denne hesten betyr for meg. Det er vel ingen som gjør sånt for morro skyld?



Jeg har de siste årene vært med Astro, så å si hver eneste dag året rundt, i snart 4 år. Jeg har delt gleder og sorger med han - sammen og han har måtte føle på mine.  Han er den som alltid er der for meg når livet er urettferdig. Han er den som står igjen når andre går. Han er der alltid når jeg er "ensom". Han smatter meg i håret når jeg gråter. han vet når jeg har det vondt. Han svikter aldri.  Han har gitt meg mestringsfølelse til tusen! Han har holdt meg i aktivitet. Han har tvunget meg opp på beina, på dager man helst bare vil holde seg i senga og gjemme seg for verden. Skjønner du hvor jeg vil...?

Jeg gråter når jeg skriver dette...

Min utfordring, min mestring, min kjærlighet, min støtte, min beste venn, min terapeut, min helt, min koseklomp, Min Hest - jeg har kommet til å ta en den vanskeligste  beslutningen så langt i mitt liv; Jeg kommer til å svikte deg..

Det har krevet så ekstremt mye å komme frem til denne avgjørelsen, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å tilgi meg selv. 

3

Good news!

  • Publisert 22.11.2015 kl. 22:50. Ligger i kategorien: Hest

Hurra! I dag er Astro frisklmeldt! :D Eller jeg har  i samråd med vetrinæren avsluttet behandlingen av infeksjonen. Nå er det bare behandling av muggen igjen, og vi kan så smått begynne/fortsette opptreningen igjen. Må bare ta det litt gradvis..



Dette er jo KJEMPE bra!! :D   Det var litt kveldsnytt fra denne fronten. Håper vi snakkes i morgen ;) God natt

2

Lille tassen

  • Publisert 20.11.2015 kl. 10:09. Ligger i kategorien: Hest

Dårlig nytt.

Da jeg kom i stallen på søndag, oppdaget jeg noe på Astro. Jeg kom litt sent den dagen, for jeg hadde danset bøttebaletten hjemme på formiddagen og litt uttover ettermiddagen.

Jeg trodde jo alt var som normalt.

Men da jeg pusset han og kom til det ene bakbenet hans oppdaget jeg at det var som en stor tykk stokk! Jeg kjente et støkk inni meg.

Det skal da ikke være sånn? Jeg sammenlignet det med det andre bakbenet, og fikk syntet mitt bekreftet. Det var dobbelt så tykt.

 

Kommer ikke så godt frem på dette bildet her fordi jeg har lagt på et lite omslag.



Jeg fikk med engang mistanke om lymfangitt (Er en betennelse i lymfekarene som følge av en infeksjon) fordi han er mye plaget av mugg på dette beinet.

Da vetrinæren kom dagen etter fikk jeg det raskt bekreftet. Så nå er "lille Tassen" på behandling. Blir en brems i opptreningen dette her, men får ta det som det er. Håper han blir raskt frisk. <3

2

Min personlige trener

  • Publisert 09.11.2015 kl. 21:24. Ligger i kategorien: Hest

Sitter egentlig å skal jobbe med et foredrag til jobben i morgen, men jeg klarer liksom ikke fokusere. Jeg er helt ute av dette! Hvor ble det av konsentrasjon og fokus når du må?

Jeg tror jeg la igjen alt den dagen jeg leverte fra meg eksamen..

Tenkte egentlig bare titte en liten tur innom å vise dere noen bilder fra vår lille rideøkt på lørdag.  Alle sammen, hils på Astro! Dette er hesten min. Min hjertesten. Han er min bestevenn, min partner, trener og terapeut. Og det er han som "trimmer" meg hver dag, like mye som jeg trimmer han. Tro meg - det tar på å ri!



Vi driver for det meste med dressur, men rir også en del på tur. Han er egentlig avlet og trent som traver, men siden han ikke gjorde det så bra på den fronten har har blitt brukt som ridehest stortsett siden. Han er skjønn <3 Han krever mye når vi rir, han er ikke sterk nok selv, og en smule lat, så jeg må heletiden være på, motivere, korrigere og jobbe.  Er ikke en eneste rideøkt jeg ikke er gjennomsvett. hehe MEN det er VELDIG VELDIG GØY!

Ikke le av bildene av meg da. Ser helt amøbe ut når jeg rir. Ofte veldig konsentrert...

1

Duracell-hest

  • Publisert 20.10.2015 kl. 21:45. Ligger i kategorien: Hest

Har akkurat komme hjem og inn i varmen igjen etter noen forfriskende timer i stallen... Digg! Astro, var super sprek i dag, så følte ikke jeg fikk så mye ut av rideøkten med han i dag.. jaja. Alle dager kan jo ikke være like bra. Det ble mest til at han var en duracellhest som rasa rundt på banen med rullgardina nede. Kokko i luken? - ingen svar.

Det er uansett alltid deilig å være i stallen på dager hvor man har fri. Finnes jo ikke noe som er mer utkoblende enn det!

Resten av kvelden går med til litt enkel middag, også skal jeg begynne på.....  hold fast...

JULEGAVER!!! *hoppe av glede*

Noen vil kanskje si at det er litt tidlig, men IKKE for meg! Jeg har jul på hjernen allerede og gleder meg som bare det!

 

Vi ses gode du <3                                                                                                        PS: foto er tatt av dyktigste; Marte Fjeld.

 

0

Den høstbrisen..

  • Publisert 06.10.2015 kl. 20:48. Ligger i kategorien: Hest



jeg skrev så pent om i går, har røska meg i kinnet i dag! FYY så kaldt det har vært! 

Uansett vær:

Knoll og Tott har ridd på tur i dag! Var en sprek herremann jeg hadde med meg må jeg si! Vi har travet sidelengs,  trippet, små steilet, rasa, og rygga. Alt bare fordi han fikk hele 2 dager fri nå i helgen. Og enda han var på 2timers ridetur med forryttern sin i går? Jeg tror denne tassen begynner å komme seg jeg! Det er gledelig! Kommunikasjonen begynner å bli finpusset, kondisjonen bedre, og nå mangler vi bare at musklene skal komme! 

 
Foto: Marte Fjeld

Det har vært deilig å koble av hjernen litt på tur!  Nå venter jeg bare på at Joakim skal komme hjem. Han har så å si bodd på skolen den siste tiden pga en stor skoleoppgave. MEN i morgen skal den leveres, og jeg får forhåpentligvis tilbake samboeren min. HURRA! 

 

pssst i morgen er dagen jeg skal i intervju.. *bite negler*

0

Helgetrening vol.2

  • Publisert 26.09.2015 kl. 17:24. Ligger i kategorien: Hest

Det var igjen tid for månedens faste helgetrening i dag. Vi rir for Kjetil Skalleberg, som har vært på det norske landslaget i dressur og vunnet internasjonale plasseringer i Grand Prix! Da snakker vi om en mann som har ridd på veldig høyt nivå!


 

Foruten om at min egen "helsetilstand" er helt jojo om dagen, så må jeg si meg utrolig fornøyd med dagens dressurtrening! Jeg følte meg fin da jeg red, og hesten som i starten ikke var helt "der", kom seg så fantastisk i løpet av økten. DET var utrolig MORRO!

 



Jeg syntes nesten de beste timene er når de er som i dag. Når du starter med et utgangspunkt også kommer det seg sånn i løpet av økten. At du bare gjennom de 45 minuttene du jobber, så kan du både SE og FØLE progresjonen og FORANDRINGEN! Fysøren! Det er jo dette som er så morro med å ri! Ikke minst med å ri dressur. For en mestringsfølelse. :D

Jeg sitter med litt inntrykk av at noen i blandt rir for å "bevise" for treneren hvor "flinke" de..  Jeg skjønner følelsen, men jeg trodde vi red for trener for å bli bedre, få korrigeringer, tilbakemeldinger og ikke minst ros når vi gjør noe bra også. Det gjør i hvertfall jeg.

Og i dag var en slik dag!

Vi avsluttet med galoppfatninger i dag, og fyttirakkern som Kjetil, tvang meg ut av komfortsonen min. Jeg hadde nuuuull kontroll på hesteryggen. Haha. (Bare nevner at jeg har en travhest om ikke er "like" flink i galopp som andre hester)

 

Etter treningen og stallens gjøremål i dag følte jeg all puffen gikk ut av meg. Som å stikke hull på en ballong. Så nå er vi tilbake til "sykesenga". It suucks!

 

0

Helgetrening vol.1

  • Publisert 20.08.2015 kl. 15:16. Ligger i kategorien: Hest

Her kommer noen etterlengtede bilder fra helgetreningen våres i helgen som var. Vi red for Kjetil Skalleberg, som har vært på det norske landslaget i dressur og vunnet internasjonale plasseringer i Grand Prix! Da snakker vi om en mann som har ridd på veldig høyt nivå!





Jeg digger å ri for Kjetil, da han både er morsom, og streng på en god måte. Du merker at han virkelig forventer noe av deg. Noe som er positivt i mine øyne. Han får meg til å skjerpe meg litt. Jeg tror jeg har godt av å ri for Kjetil, siden han "lærer" meg å bli litt strengere og litt mer konsekvent selv. Haha..  (Til Astro's store fortvilelse - Nå kan han ikke snurre meg rundt lillefingeren lengre. ;P)

Timen gikk noenlunde.   " Det ser bedre ute enn sist gang hvert fall.."  kom det fra Kjetil, haha. Jeg tar det positivt da!  Vi jobbet mye med å få han til å bli mer oppmerksom og våken for sete og signaler. Slik at han skal lystre bedre, raskere og på mindre tegn.

Så notis til meg selv: Vær konsekvent og halvparade, halvparade, halvparade!

 


Halvparade er forresten en måte å "bremse" hesten på, uten at den stopper helt. Dette brukes til å samle hesten sammen, så den bruker ryggen og bakbena sine riktig, men også som et signal på at den må følge med og at nå skal vi f.eks. bytte vei.

0

Like a star!

  • Publisert 14.08.2015 kl. 08:36. Ligger i kategorien: Hest

 Nå er vi i gang duu! I går red vi på høstens første dressurtrening, for Jeanne Von Barner..



Og fysøren så gøy det var! HELE meg sprudler av glede! Det er så godt å ha kommet i gang igjen og kjenne på det at, nå starter det! Bare det å gå rundt å bære på all denne motivasjonen jeg har nå - OMG! haha 

Det gikk jo veldig bra i går også. Jeg har gått å grugleda meg litt. Vært spent. Sånn er det jo alltid, når man ikke har ridd for trener på lenge. Man er spent på hva man får av tilbakemeldinger og om man kanskje til å med har gått et steg tilbake siden sist? Eller best av alt - at man kanskje KICKER ass!

 

Jeg vil si at vi gjorde sistnevnte i går.. hehe neida! Men ikke langt i fra? Astro har stått på beite i 1 og 1/2mnd med totalt fri. Jeg har ridd han denne uken, og han har vært ganske stiv. Naturlig nok, men utrolig våken. Det er nesten så han også har hatt godt av denne ferien, for nå virker han skikkelig motivert han også. 




 Astro is my star!



I går fikk vi/jeg noen nye "verktøy" å bruke på noe vi har slitet litt med i alle år. Det var så DEILIG å kjenne at dette nå funket. Nå vil jeg bare rett i stallen å øve øve øve øve..

Men først skal Astro få skritte ordentlig ut i dag, også er vi i gang med helgetrening for Kjetil Skalleberg i morgen! Tjoohooo

2

Back on track!

  • Publisert 04.08.2015 kl. 10:06. Ligger i kategorien: Hest

Det er en ny uke, Vi er inne i en ny månende, og når jeg snakket om at hverdagen var tilbake i forje uke, så er den det virkelig nå. Astro er kommet hjem igjen på stallen, og jeg gleder meg til det kommende året. Endelig har jeg følelsen av at vi skal komme i gang. ordentlig. med trening for begge to! Jeg er så motivert og så optimistisk!



Årest beitesessong har ikke vært den mest optimale i år. Astro fikk en dårlig start og senere har det bare ballet på seg med utfordringer på rekke og rad. Det siste var at han var blitt bitt av en annen hest IGJEN, og fikk kjøttsår. Heldigvis har det grodd fint, uten noen komplikasjoner og infeksjoner. pjooh!

Nå er han omsider tilbake i stallen på Nordtvet gård, og hverdagsrutinene startet opp for fult. Vi snakker hver dag i stallen, med møkking, ordning av for, stell og trening.

Astro - min 16år gammle vallak.



Jeeeeg gleder meg! Vi må foreløpig vente bitte litt til da han ikke har fått satt på sko enda. Men tenkte uansett å starte opptreningen forsiktig. Før vi smeller til med helgetrening for Kjetil Skalleberg om 2 uker! Can't wait!

Astro, trenger forresten ny forrytter. Så om det kunne være av interesse HYYL ut ;)

Treningen på min side går fantastisk! Gjennomført forje treningsuke og plan med glans! Og kickstartet dagen i går med intervaller og styrke på mage og rygg. I dag får jeg en tvangsfridag, pga av at jeg ikke har rukket å vaske noe treningstøy. Ser det som positivt at jeg har vært så aktiv at jeg ikke har noe rent igjen! Men i dag tømmes skittentøyet og på'n igjen i morgen.  Hmmm.. lurer forresten på om det kanskje bli litt styrke hjemme i dag likevel?  Ble litt usikker. Kan jo trene i bare "trusa" der om jeg vil. haha.

2

En del av gjengen

  • Publisert 02.07.2015 kl. 21:39. Ligger i kategorien: Hest





                                                                                          Ser du det samme som meg?

 


Jeg måtte gni meg i øya! Jeg trodde ikke det jeg så - Astro er blitt en del av gjengen?! Jeg kunne ikke fått bedre nyheter nå før jeg reiser bort for helgen. HURRA! I morgen får Astro siste dose med Metacam. Hadde kanskje sett for meg at det skulle bli litt mer problematisk å gi det til han på sommerbeite, men det har gått strålende! Vært litt enklere siden han har hatt grima på. Han tar det ikke heeelt frivillig da, bare nesten :P

I dag siden det var så fint vær, valset jeg opp dit i kjole og tøysko. Det har jo vært så tørt og fint og enkelt å komme seg til Astro, så jeg tenkte - eller jeg tenkte kanskje ikke?   HAHA tror du ikke jeg PLOMPA utti den eneste lille gjørmebekken som er der eller? FY f***! Ane på landet det!

 

Nå pakker jeg for helgen på hytta og 5km løp på lørdag!! heia heia!

1

Det går ikke så bra...

  • Publisert 26.06.2015 kl. 22:16. Ligger i kategorien: Hest

SÅ hvordan går det med Astro?

 

Dette er virkelig IKKE sommeråret for verken meg eller Astro.

Astro lever, og han blir heller ikke jaget eller angrepet som på det forrige beite. TAKK OG PRIS!  Han står og han spiser, men thats it. . "Dessverre" er de tre andre hestene han har stått med, så knyttet at de ikke akkurat har vært den største velkomstkomitéen. Han har derimot fått komme nærmere dem med dagene og i går når jeg tok han ut av beite, ropte de etter hverandre. Ellers har han stort sett stått minst 5meter unna dem. I går kom ei lita Shetlands hoppe som jeg har håpet på skal bli hans nye venn. Hvem vet?

De tidligere årene jeg har hatt han på sommerbeite har han kost seg sånn! Sååå mye at han nesten ikke har hatt lyst å hilse på meg. Kroppsspråket hans har tydelig sagt: " Du, NÅ er jeg faktisk på ferie her, så jeg ser helst at du ikke forstyrrer meg nå.."  Unntakene har vært når jeg har hatt litt godis eller han har sett mulighet til å bli klødd litt der han ikke kommer til selv :P Nåå kom han trippende mot meg og nærmest kastet seg over meg. ♥ Jeg er selvfølgelig hjerteglad for at han er glad for å se meg, men det er også vondt. For jeg vet han ikke hadde gjort det om han virkelig koste seg på dette beite, og det er hjerteskjærende for meg.

I tillegg har han hatt en runde med förutslett, men som heldigvis ser ut til å ha gitt seg nå. Det værste har kanskje vært at jeg oppdaget at han gikk urent. Jeg ble i går helt panisk  og var overbevist om at han var blitt forfangen. Han stod i rar stilling, var uren i gangen, ømmet i bakbeina og hadde varmegang/puls I ene bakfoten + litt fylling(hevelse).

Jeg ringte veterinær ASAP, og han sa "utfra symptomene jeg beskrev, kunne det være begynnelsen på mekanisk forfangenhet". Han hadde ikke anledning til å komme på kvelden I går, så vi avtalte at Astro skulle stå inne for natten, og at han skulle komme tidlig på morgningen i dag. Etter alt som har skjedd kjenner jeg at følelsene mine tar litt vell overhånd. Jeg sipper for alt som gjelder Astro, og nå så jeg for meg slutten.

Jeg var utrolig spent på hva som ville møte meg i dagtidlig. Heldigvis virket han litt bedre, og kvikkere. Veterinæren fant den vondeste hoven, og den har han fått betennelse i. Mest sannsynlig av kombinasjonen av at han er blitt barfot rett før beite, og at han startet det hele med å løpe nesten konstant fordi han ble jaget. Veterinæren ga han en "sprøyte" jeg ikke husker navnet på i dette øyeblikk.  Nå må Astro stå på boks i 3-4 dager, før han kan slippes ut på beite igjen.  I tillegg skal han få metacam i 7 dager.

 

Jeg er jo evig takknemlig for at det ikke var noe "verre" og at det er behandlingsbart, selv om "feriene" våres nå er blitt litt amputert, men jeg er også såå glad for at jeg oppdaget dette og at han ikke bare hadde traske rundt på beite  - da kunne han faktisk blitt forfangen.

 

Igjen forsøker jeg(Vi) å krysse fingrene.. La oss få en fin sommer da vell?!

Jeg elsker Astro av hele mitt hjerte - jeg får virkelig ikke satt ord på det. ♥

 

 

 

 

0

Dramatisk beiteslipp

  • Publisert 19.06.2015 kl. 01:24. Ligger i kategorien: Hest



Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg har skrevet på dette innlegget minst 5 ganger nå. Det var først ment for å dele opplevelsen av beiteslippet, men nå har det skjedd nye hendelser på rekke og rad som gjør at alt har forandret seg. Vi reiste på mandag med lykkesus i magen, solen skinte, Astro oppførte seg som en drøm å gikk rett på hengeren. Han var så tilfreds da vi kom frem - det var så godt og koselig å komme til gamle stallen, Stall Granvold.


 

Kjære "lille" gutten min.(Astro) Det er ikke uten grunn at jeg elsker denne hesten. Han er så rolig, stødig og snill. En sikkelig koseklump som tar livet med ro og harmoni. For han er det mat og kos som gjelder. Det er det som er selve livet.   

Han er en klok mann med egen meninger, likevel er det sjelden han jasser opp ting og situasjoner.

Hvorfor skriver jeg alt dette lurer du kanskje?  - jeg kommer til det lengre ned.



Husk at jeg er hos han og sammen med han hver dag - gjerne flere timer i døgnet. Vi trener sammen, vi er sammen, vi prater sammen, vi jobber sammen, vi er venner og samarbeidspartnere. Og skulle det skje han noe, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Han er min hjertesten.

En gang hvert år får han dra på sommerferie. Det er på denne tiden han får gå å "bare" være Hest - Astro's høydepunkt for å si det sånn. En gang i året på sommerstid reiser han på det vi kaller sommerbeite sammen med andre hester for å slappe av og bare kose seg.  På tirsdag var det såkalte beiteslippet for han og en annen hest. De skulle settes sammen med to andre hester som sto der fra før - Ei hoppe og en vallak. Normalt er det anbefalt å slippe alle hestene likt, men av ulike grunner har ikke det vært mulig denne gangen.

Jeg ble fortalt at denne hoppen og vallaken hadde rukket å bli veldig knyttet, og at han(vallaken) på død og liv ikke vil dele hun(hoppa) med noen av de andre. Vi hadde derfor laget en slagplan på hvordan vi best mulig skulle gjøre det - for alles sikkerhet. Jeg har aldri i mitt liv sett hester "sloss" før, og jeg må ærlig innrømme at jeg trodde det var en liten overdrivelse. Hvis ikke det var tilfellet, så trodde jeg i det minste at Astro, kanskje skulle være med å balansere og roe ned konflikten. Men SÅ rolig ble den ikke.....

Astro, vil jo helst bare kose seg med gresset...


 Cent, er glad for at Astro er der. De holder sammen og hjelper hverandre.



Vallaken og hoppa.  Vallaken er ildsint på Astro og Cent. Her løper han å passer på hoppa "si" som om han var en hingst.


 

Vi stiller de alle fire i hver sin kant med god avstand og slipper dem likt på signalet  "klart". Astro, stuuper rett ned i gresset! hehehe Han bryr seg ikke om annet enn gress og får ikke med seg hva som skjer..  Ferie tenker han og aner fred og ingen fare. Det har jo ikke vært sånn her tidligere. Mens de andre går i tåttene på hverandre og begynner å jage... Det tok litt tid, men tilslutt oppfatter Astro, at det er noe som skjer...

Med to hester å tenke på klarer ikke Vallaken å ta de begge. Han må jage en og en. Dessverre er det nå Astro som får gjennomgå. :(:(:(

Astro, løper raskt og forsvarer seg med spark. Vallaken biter han - flere steder og tar tak i halen hans. Instinktivt kjenner jeg at jeg heier på Astro. "ta han". Men det blir helt feil. Jeg vil ikke at noen skal skade seg.

Jakten og kampen roer seg etterhvert ned. Det er varmt og de blir slitene alle sammen. Men det tar ikke lange tiden før det er på'n igjen. Vi tenker at det er lurt at de finner ut av ting nå, mens vi er der. Rang, posisjon og alt. Selv om jeg personlig syntes det var forferdelig å stå og se på. Jeg har da aldri sett noen "TA" hesten min før. Jeg kan love deg at det ikke er en god følelse.

Situasjonen roet seg ned etter hvert... Og vi håpet at det værste var over. Vi måtte jo hjem engang alle sammen. Men jeg må innrømme at jeg ikke sov godt den natten.

Astro og Cent, holder seg unna de to andre. De er jo ikke interessert i hoppa.. De vil bare kose seg på ferie de.


 

SÅ FEIL kunne vi ta. Mens jeg var på møte med jobben i går kveld, ringer telefonen. Det er ei av jentene som har hestene sine der oppe, sammen med Astro. Jeg tenker at jeg må ta den siden, evt ringe opp igjen når møtet var over. Men hun ringer og ringer og ringer og ringer - jeg skjønner at noe er galt. "there has been an accident..." sies det i røret.

Magen, suget, nervøsiteten. jeg vet ikke.. Jeg så bare bilde av Astro forann meg.

"Astro, is okay. Its Cent.."

Det hadde skjedd en ulykke med Cent involvert.  Han ble hentet og fraktet hjem. Det var ikke sjangs i havet at jeg lot Astro være igjen med de to andre. Hvis Cent dro, så måtte Astro dra også. Det var den eneste beskyttelsen han hadde - at de var to. Jeg tror det hadde kunne fått fatale konsekvenser hvis ikke. Astro har fått flere bitemerker og sår. Han er øm i halen. Heldigvis bærer han ikke så alt for store psykiske preg. Han virker fortsatt rolig, og er mest opptatt av mat. Raringen.

 

Jeg håpet sånn på at de alle fire skulle bli venner,  selv om jeg fryktet det ikke kom til å skje. Jeg håpet bare inderlig, inderlig at Vallaken kom til å roe seg, så de hvertfall kunne leve i to grupperinger side om side de neste to ukene. I fred og harmoni.

Det  var folk der oppe å sjekket de flere ganger i går. Vi måtte det, så det ikke skjedde noe alvorlig uten at det fort ble tatt hånd om. Desverre oppstod denne ulykken likevel som har gjort at Cent, Astro og til å med de to andre ble tatt med hjem igjen. Det er forferdelig trist. Jeg har ikke fått full oppdatering på helsetilstanden til den skadde hesten, men jeg skjønte det som at de er glad han er i livet. De hadde fryktet at han måtte bli avlivet på stedet. Nå er han iaf tilbake på stallen og får den pleien han trenger. Krysser fingrene for at han har det relativt bra (etter forholdene) </3

Astro har som sagt fått litt julig, med en del bitemerker. Noe fra første dagen og noen nye etter det. Det var vondt å ikke kunne kaste seg i en bil eller noe å komme på stedet når jeg  i går kveld fikk telefonen.

I natt har jeg nesten ikke sovet NOEN ting. Jeg har såvidt fått i meg mat igjennom dagen. Hodet mitt har kværnet og tenkt. Jeg har trukket i alle mulige tråder og benyttet meg av alle kontakter jeg har eller har blitt tipset om. Jeg har vært lei meg, sint, frustrert, så stresset at jeg ikke har fåt puste, jeg har gråtet og følt meg hjelpesløs. Heldigvis kryr også hestemiljøet av hjelpsomme sjeler ♥

Takket være snille mennesker, og spesielt min far - som stiller opp når jeg(Vi) trenger det mest, så har Astro i natt/ og i dag blitt tatt hånd om mens jeg ikke har fått vært til stede, og sist men ikke minst hjulpet oss så vi har fått flytte til et nytt sommebeite.  Det var ganske kritisk at vi fikk flyttet i dag, da jeg skal sitte på fly og reise om bare noen timer.

 

Vi klarte det! Nå står han her med 3 andre hester. Jeg krysser fingrene for at dette er stedet for oss i år, og at "lille" tassen min endelig kan slappe av å kose seg som først tenkt. Ikke minst at jeg også nå kan senke skuldrene mine og føle meg trygg på at han har det bra.

 

Nå skal jeg til Stockholm om ikke så lenge.. kofferten er fortsatt ikke ferdig pakket, og håret vått. Jeg er stup trøtt etter 2 netter med forferdelig søvn. Så her er det bare å hente ut siste snev av energi som finnes.. Hvis det finnes noe?




 IGJEN Tusen Takk til de som har stilt opp for oss ♥ Jeg håper en dag å kunne gjengjelde samme støtte og betydningen det har hatt.

 



alouise

"Change doesn't come unless you push yourself.."

Bloggdesign

Designmalen er designet og kodet av KvDesign
hits